Hvis du noen gang skulle spasere gatelangs i den lille norske byen Sandefjord, vil du før eller siden ende opp foran en gammel teglstensbygning med små vinduer plassert nesten under taket. Her ligger Grans Bryggeri.

Historien om Grans starter i 1944, til tross for at bryggeriet åpnet dørene i 1899. De første 45 årene er det nemlig ikke så mye å si om; et lite bryggeri som levde et forutsigbart liv som lokalleverandør av øl og mineralvann til en norsk småby. Men i 1944 ble Guttorm Gran bryggerimester, og med han startet et stykke unik norsk bryggerihistorie.

Norge hadde vært okkupert i 4 år; det var trange tider. Folk brukte mer tid på å drømme om øl, enn på å drikke det. Men Gran var en mann med bare lyse farger i sitt malerskrin; en ukuelig optimist. Han kjøpte alle aksjene, ble eneeier, og flyttet sammen med sin kone inn i en leilighet over bryggerihallen.

Han var utdannet bryggermester fra København, og visste at godt øl krever god tid. Han ville tilbringe mesteparten av tiden sin der uansett.

Guttorm Gran viste umiddelbart at han ikke var som andre bryggerieiere. Noe av det aller første han gjorde var å senke prisene drastisk, noe som igjen økte etterspørselen voldsomt. Dette irriterte både de store bryggerikjedene og byråkratiet – Norsk alkohollovgivning har aldri vært særlig liberal. Men Guttorm Gran mente at konkurranse var like sunt som et glass skummende øl, og ville ikke bøye av for noen. Verken myndighetene som ville tøyle han, eller store profittjagende konsern som ønsket å sluke han.

Guttorm Gran har gitt seg som bryggerimester for lengst. Hvis han fremdeles brygger øl, er det på et helt annet plan. Men Grans Bryggeri er fremdeles det lille familiebryggeriet; først drevet av sønnen Guttorm, i dag av barnebarna Morten, Edvard og Håkon, sistnevnte utdannet bryggerimester fra København som sin far og bestefar før ham. Med sunne priser, godt utviklet kampinnstinkt og enda bedre øl. Akkurat slik gamle Guttorm ville ha det.